Anon Levordsøn ( - ca 1728)

Død 1728.

Sønn av Levord Anonsøn (ca 1649 - 1728) og Gunhild Tommesdatter (ca 1633 - 1734)

Gift med Anne Jørgensdatter (ca 1682 - 1716)

Barn:

• Helga Anonsdatter (1709 - )
• Jens Anonsøn (1716 - )

Gift med Anne Jørgensdatter ( - )

Biografi

Anon er nevnt som brukersønn på Hvitsten i Vestby fra 1728 til 1728. Anon er nevnt som bruker av Nordre Knalstad i Vestby fra 1717 til 1724. Anon er nevnt som bruker av Lysedal i Vestby fra 1721 til 1724.

Se også Hvitsten, Knalstad og Lysedal.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende (Hvitsten, Knalstad og Lysedal):

Enken g.2.g. antagelig 1684 med Levord Anonsen, f. 1649 eller -50 – d. 1728 (1684-1728). Han ble eneeier av Hvidsten da han i 1702 og 1709 fikk kjøpe opp «børnegodset». Med sin hustru og senere kjøp ble han også eier av Grøstad. Dessuten hadde han i søndre Solberg vel 9 lispd salt med bygsel etter faren Anon Levordsen, d. 1675. Han fikk også senere kjøpe resten av Solberg, bl.a. 6 lispd av sin søster Marte og hennes mann Nicolai Lorensen i 1697. Ved hans død i 1728 kunne det imidlertid ikke skaffes bevis for hele dette kjøpet.
Den store nordiske krig rammet også Hvidsten slik at skaden i 1719 ble fastslått til over 95 rdl. «Klager overmåte over den tilføyde skade ved innkvartering som har satt ham (dvs Levord) i største armod». Skattefrihet i 2 år – 1 rdl 17 sk.
Gunhild og Levord hadde 1 barn: 1) Anon, d. kort før faren, g.1.g.m. Anne, f. 1682 – d. 1716, g.2.g.m. Anne Jørgensdatter, som etter hans død giftet seg 2.g.m. Hans Olsen Nyqværn.
Hvidsten fikk nr 24 i matrikkelen 1723. Måtelig god jord. Skog til sag- og hustømmer, samt lastebruk. Utsæd: 1 tønne blandkorn, 18 tønner havre, 36 lass høy. Besetning: 3 hester med kjøpefôr, 16 kuer, 12 sauer. Gammel leilendingsskyld 6 rdl 24 sk, ny 11 rdl 24 sk.
Da Levord døde vel 78 år gammel, hadde han drevet Hvidsten i 44 år. Skiftet samme år viste at de hadde 2 hester, den ene 7 år – 24 rdl, 12 voksne kuer, «enkelte med horn», takst fra 2-3-0 til 4-0-0, 3 kvier, 3 stuter, 3 kalver à 0-2-16, 13 sauer med lam tilsammen 8-2-16,1 sauebukk, 4 griser. Av rom: dagligstuen, nattstuen, søndre stue, kammeret, bryggerhus og smie. Foruten vanlige møbler nevnes bl.a. smieredskap for 6 rdl, kopper 31 rdl, messing 1 ½ rdl, tinn 3 ½ rdl, malm, tinn, sengeklær osv. Atskillig stoff: 82 alen strie, 38 grovt lerret. Boet eide også halvparten i sagredskapen ved 1. Solberg-sag – 10 rdl, 5 tønner tresket bygg à 2 rdl og 54 tønner havre à 1 rdl. Mye sølv, bl.a. 1 liten sølvkanne – vekt 18 lodd à 2 mark – 9 rdl, 1 ditto med navn: Christen Arnesen og Gunhild Halvorsdatter, vekt 22 lodd – 11 rdl. Atskillige begere fra 1670, 1690 osv med initialer, 1 «gammeldags» sølvbelte – 10-3-8, 6 sølvskjeer med vindrueknopper med forskjellige navn – 9-2-0, flere skjeer. Videre eide boet halvparten i en del sagbruksredskap – 5 rdl. Skyldig til boet var Nils Hansens enke på Huseby, Helle Bentsdatter – 16 rdl, Jens Solberg likeså 3-3-0, Asbjørn Grøstad – 23-2-0, Hans Nyqværn 52 rdl. Boet eide også mange gangklær, bl.a. 1 kledes vest med 11 sølvknapper – 5 rdl.
Jordegodset som før nevnt. Ved skiftet meldte Anders Galbys sønn, Anders Andersen, seg og anviste en pung med 30 rdl, «hvormed i medhold av lov ville innløse denne fjerding salt i Hvidsten som hans far uti hans umyndige år har solgt». Enken, hans bestemor gikk med på dette. Også Hans Jensen Grydeland ville deponere 40 rdl for å innløse hva hans far hadde solgt i Hvidsten. Enken gikk også med på dette. Men Hans Nyqværn nektet å ta imot pengene på de umyndiges vegne, og å avstå godset. Det samme skjedde også hva angikk Grøstad. Det heter videre at dragonhesten var i «tilbørlig tilstand», og på hestemunderingen var det bare en feil på sadelen, som kunne repareres for 1 rdl. Av annen gjeld nevnes 7 rdl, 10 rdl til begravelsen. Dragonskatten var ikke kjent. Enken ville selv betale skifteomkostningene. Gjeld 18 rdl. Jordegodset ble fordelt således: enken 15 lispd 2 remol, arvingene Jens: 6 lispd, 1 remol 2 2/5 merke (et sted 8 lispd), hans søstre 3 lispd 5 1/5 merke hver (et sted 4 lispd). I Grøstad fikk Jens 2 lispd og søstrene 1 lispd. Resten av Grøstad hadde enken altså solgt til arvinger. I Solberg fikk hun 15 lispd og søstrene hver 3 lispd. Utenom jordegodset viste boet brutto 611 rdl og netto 593. Svigersønnen Anders Galby «vil se sin gamle svigermors beste, så meget som han kunne begripe og avstedkomme, dog ikke imot lov og billighet». Enken satt med gården 1 år etter mannens død, men oppgav sitt bo i 1729 «formedelst hennes høye alder og skrøpelighet». Besetningen var da 3 hester (15, 14 og 11 rdl), 7 kuer, 1 kvie, 1 okse, 7 sauer, 1 bukk og 2 gjess. Av hus og rom nevnes: bryggerhus, dagligstue, rammen, loftsbod over rammen, bod under loftet, den søndre bod, den søndre stue, kjellerstuen, svalekåven. Kornbeholdningen var ca 48 tønner. Boets gjeld var smågjeld til 3 forskjellige tjenere og skifteomkostninger 18 rdl etc tilsammen ca 45 rdl. Netto ca 828 rdl. Enken var da 95 år og døde i 1734 over 100 ½ år.

Gården eides visstnok en tid av Amund Levorsen, borger i Kristiania, g.m. Anna Jørgensdatter Hvitsten (1717-1724?). Amund d. 1724.

Lysedal og nordre Knalstad ble begge kjøpt av Amund Levorsen ant i 1721 (1721-24). I den anledning lånte han 400 rdl av «hr borger og handelsmann i Christiania» Michel Ericssøn mot pant i Lysedal av skyld 1 skippund salt, «hvilken gård med påstående husbygninger, Hvitsten kalt». Også Amund må kanskje helst betegnes som proprietær, men ifølge matrikkelen 1723 bodde han på Lysedal og brukte gården, som omfattet Lysedal «med andel ab Hvidstensstrand», og hadde skog til gjerdefang og eget behov, måtelig jord og en gammel kvern. Utsæd: 2 skjepper blandkorn, 4 tønner havre, 18 lass høy. Besetning: 1 hest, 5 kuer, 6 sauer. Løpenr 13.
Amund døde imidlertid alt i 1724, ble betegnet som borger i Christiania. Hans jordegods i Vestby var Lysedal, 1 skippund «med den på samme grunn og en del ved Hvitsten-stranden oppbygde og tilliggende gård pluss en bekkekvern med redskap» - 500 rdl. Han eide også 1 ¼ skippund tunge i Ørbekk.

Hendelser